Klar for å komme i gang

Sensommer mot høsten året før rideleiren, var planen å starte opp egen virksomhet igjen som illustratør. Illustrasjonsoppdrag begynte å komme og jeg var klar for å finne en vei for å dele bokprosjektet mitt med omverdenen. Jeg tilrettela en del praktisk for å komme i gang. Motet var oppe. Jeg var optimistisk og spent på å komme i gang med alt jeg brenner for. Selvtilliten min var på plass. Driven var på plass. Endelig skulle jeg komme meg på banen og prøve lykken igjen.

I 10 år har jeg jobbet med bokprosjektet Fryd og Gammen. Det har vært en lang prosess.

Gjennom alle de årene har jeg jobbet meg gjennom mange utfordringer. Det har vært noen drivkrefter i meg som konstant har drevet meg videre og videre til å fortsette. Utrolig å se tilbake på hvor lang tid som har gått. Det stemmer det de sier, at ting tar tid. Læreprosessen har vært lang. Det har føltes som om jeg har gått og gått og aldri riktig kommet til døra. Men hele veien har drømmene mine og målet mitt vært fylt av livsglede og gode intensjoner, og det var det som drev meg videre.

Ja det var i fjord, jeg hadde bestemt meg for å satse på drømmene mine og komme meg på banen igjen.

Det var mitt ønske. Jeg var i fart på vei opp. Den siste brikken skulle på plass, og det var min lidenskap for hester. Hester har vært noe av det viktigste jeg har funnet tilbake til fra da jeg var hestegal jente i tenårene.

Det som er så genialt med hester, er at man kobler helt av og finner balansen.

Tidligere har jeg aldri riktig helt klart å begrense meg når det gjelder tegningen. Jeg er en perfeksjonist som aldri helt klarer å stoppe. Utfordringen med å drive for seg selv, er vel kanskje også at det er vanskelig å sette et punktum for dagen og si at jeg jobber til klokken fem, så går jeg hjem. Jeg bare holdt på og holdt på. Kabalen gikk aldri helt gått opp. Det har alltid vært enten for mye eller for lite av enten ditten eller datten.

Men så var det lidenskapen for hestene som jeg fant tilbake til. Jeg kan glede meg fullt og helt i øyeblikket sammen med dem. Man behøver hverken prestere eller bevise noe.

Alt handler om å være til stede, ha gode intensjoner og kommunisere klart og tydelig. De er sannelig de beste læremestre man kan ha. De gir bestandig en ny dag med gleder og muligheter. Samspillet gir mestringsfølelse og overskudd. De ledet meg hele tiden videre i utviklingen. Det var alltid små og store eventyrlige opplevelser med dem.

Hester, ridning og vakker natur ble en viktig kilde til inspirasjon for tegningen og skapergleden.

Den siste biten falt på plass. Jeg fant en hest å ha på for. Det var 9. desember i fjord. Jeg skulle ut alene på tur og aldri være sur. Hesten var et nytt bekjentskap. Obs! Hadde bare ridd henne en gang før på ridebanen.

Jeg salte opp hesten og la på hodelag. Når jeg skulle stige opp til hest, oppdaget jeg at det manglet stigbøyler. Så bare ble jeg forfjamset og uforsiktig. Fokuset på sikkerhet var ikke på plass. Fy!

Hesten hadde stått på sykeboks i tre uker. Ikke bra. Den hadde mye overskuddsenergi som den ikke hadde fått utløp for. Hun skulle ha blitt longert før jeg red henne, så hun fikk løpt av seg de høye girene.

Hun var tittete og trippet urolig av sted. Helt på tuppa var hun. Så skjedde det som ikke skulle ha skjedd.

Ute i skogen, steilet og bukket hesten brått til siden. Det var ikke mulig for meg å holde meg oppe i salen.

Jeg hadde jo ikke stigbøyler å tråkke i for å finne balansen, så da skled jeg rett av salen og falt ned på bakken med et brak. Når jeg reiste meg opp på beina, hang armen og dinglet.

Hjelp! Høyre armen var brukket. Hele ulykken som inntraff, alt sammen, gjorde at jeg fikk sjokk.

Plutselig stod jeg midt oppe i en traume. Alt ble snudd på hode. Hest som er min store lidenskap og nøkkelen for å finne balanse i livet mitt, gave meg en knockout. Fuck!

Det ble full stopp. Jeg kunne ikke tegne, jeg kunne ikke ri, jeg kunne ikke lage mat, jeg kunne ikke vaske håret. Jeg kunne nesten ikke gjøre noen verdens ting. Plutselig var jeg ute av drift, funksjonshemmet med bruket arm. Hvordan skal man klare seg uten høyre armen når man er høyrehendt? Det sier jo seg selv, det går ikke særlig bra. Jeg ble temmelig hjelpeløs. Så da måtte jeg bare gjennom en lang og tøff helbredelses prosess. Det var ingen vei utenom. Alt som var på vei opp på skinnende, sterke vinger, styrtet rett i bakken og ble knust. Driven og selvtilliten ble svekket. Ulykken spente beina under meg. Det var bare å glemme hele greia med å få min egen virksomhet på beina. At jeg mistet gleden over alt som har med hest å gjøre, ble en stor sorg. Drømme rideferien min som jeg hadde bestilt til bursdagen min, forsvant som en baby ut med badevannet. Det var hjerteskjærende. Konsekvensene av det hele,var "fucking too much".

Skulle ønske det aldri hadde skjedd! Hva godt kan komme ut av dette? Jeg vet ikke..

Det føltes bare så innmari, innmari meningsløst. Det har tatt sin tid å komme på fote igjen. Fortsatt er det en vei å gå. Det har tatt opp mot ett år. Men nå skal jeg, nå vil jeg komme i gang igjen.. Ja nå er jeg definitivt klar for å ta i mot alle lykketreffene. Ja kom, kom du skjønne lykke. La meg bli lykkelig sammen med deg.

Ja for jeg tenker som så at det er på tide at lykken snur.

En viktig del av helingsprosessen har vært at jeg i sommer har jobbet på rideleir. Det har vært veldig bra.

Marit som driver rideskolen var bl.a. veldig nøye med å formidle sikkerhet i forhold til håndtering av hester. Det har vært en viktig lærelekse.. Det er jo store levende dyr man har å gjøre med. Skjønne skapninger.

Traumen jeg fikk etter ulykken, ble bearbeidet hver eneste bidige dag sommeren igjennom ved å ri og jobbe masse med hester. Alle hestene gav meg masse glede, balanse og avkobling. Åh jeg elsker hver eneste en av dem, så jeg lærer meg alltid alle navnene deres fort. Hihi.. ..og JA jeg fant tilbake gleden. Hurra!

Det har vært en tøff prosess, men nå er jeg på vei tilbake og glad er jeg for det.

Jeg er klar for å få hjulene i gang igjen. Ønsket om å tegne og illustrere er tilbake. Jeg kan nesten ikke vente til at hestene skal få en stor plass i livet mitt igjen.

Så ja jeg er klar. Tiden er inne for å dra hjulene i gang.

Jeg skal sette meg opp på min høye hest.

Hest er best!

Velkommen du kjære lidenskap som får mitt hjerte til å slå ekstra hardt! Min dør står åpen for deg.

Forandring fryder!

Takk!